Arv, arveloven og testament

Det vanlige er at formuen går til den nærmeste slekten og gjenlevende ektefelle. Om det ikke er skrevet et testament, vil de såkalte livsarvingene av avdøde arve hele formuen. Arven fordeles da i rett linje, det vil si at avdødes barn har første rett på arven. Er en etterkommer også død, vil etterkommerens barn være neste i arverekkefølgen. Med barn som etterkommere regnes også adoptivbarn.

Parentelsystemet for livsarvinger

Det såkalte parentelsystemet regulerer hvem som anses som livsarvinger i rett linje. Med parentel menes det at avdødes barn og deres barnebarn, er et parentel. Avdødes foreldre og deres barn og barnebarn, er også et eget parentel. Arven skal i første rekke tilfalle avdødes eget parentel, og deretter foreldrenes parentel dersom avdøde ikke har barn. Det siste lovbestemte parentelet er avdødes besteforeldres parentel. Dermed blir kusiner og fettere regnet som livsarvinger, mens oldebarn og tremenninger ikke er arveberettigede.

Arveloven har en rekke begrensninger som må tas med i betraktning. Begrepene ”særeie” og ”felleseie” er sentrale dersom avdøde har en ektefelle (les mer om dette her). For tilfeller der det finnes en etterlatt ektefelle, vil skifte og uskifte være begreper man bør sette seg inn i. Det samme gjelder også begrepet pliktdelsarv, som trer i kraft når avdøde har testamentert bort deler av formuen til andre enn livsarvinger.

Ektefelles arverett

Ektefellen til avdøde har rett til en fjerdedel av formuen når det også er livsarvinger inne i bildet. Dette kalles minstearv, og skal være på minst 4 ganger grunnbeløpet slik bestemt i folketrygden. Er det ikke livsarvinger i bildet, skal ektefellen arve halvparten av formuen, mens den resterende delen skal arves av avdødes foreldre, eventuelt deres livsarvinger. Minstearven for ektefelle er i dette tilfellet seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Ektefellen arver hele formuen dersom det ikke er livsarvinger involvert i det hele tatt.

Hva er et testament?

Et testament er en erklæring om viljen til den som har en formue, om hvordan formuen skal fordeles etter ens død. Denne erklæringen brukes først og fremst for å utvide eller innskrenke livsarvingers rettigheter til arven. Et testament setter således til side den standard arveavtalen som ligger i arveloven, men med begrensninger fastsatt i samme lov. For eksempel er et testament med innskrenkninger (avkortning av arv) kun gyldig dersom den andre parten (livsarvingen) er gjort kjent med testamentets innhold, før dødsfallet. På samme vis kan ikke et testament brukes til å omgå kravet til minstearv.

Kravene til hvordan et testament skal utformes, er fastsatt i arveloven. Personen som skriver erklæringen, må være over 18 år, ikke lide av sinnssykdom eller være sterkt sjelelig svekket. Disse kravene kan unntas dersom Justisdepartementet godkjenner testamentet (for personer under 18 år), eller dersom sinnstilstanden ikke anses å ha hatt betydning for innholdet i testamentet.

Les også om gjensidig testament og nødtestament.

Testament og pliktdelsarv

De fleste land har en såkalt pliktdelsarv som bestemmer hvor mye livsarvinger har krav på, selv om det er skrevet et testament. I Norge fastsetter arveloven pliktdelsarven til to tredjedeler av avdødes formue. Er formuen på 1,5 millioner kroner, har livsarvingene rett til 1 million til fordeling seg i mellom, så lenge kravet til minstearv er oppfylt. Pliktdelsarven er også begrenset til 1 million kroner per livsarving i rett linje.

Er for eksempel formuen på 10 millioner kroner, kan 8 millioner testamenteres til andre enn livsarvingene, dersom livsarvingene er to personer. Er livsarvingene tre personer, kan 7 millioner testamenteres bort, og så videre. Grensen for barnebarn er i henhold til samme lovparagraf satt til 200 000 kroner. Fire barnebarn som er nærmeste livsarvinger, har rett til en pliktdelsarv på 250 000 kroner, mens 6 barnebarn har rett til 200 000 kroner hver. I det siste tilfellet vil altså begrensningen om 1 million bli utvidet.