Begrep tilknyttet arv og testament
Arvegangsklasse – Arveloven deler inn arveretten til etterlatte i tre klasser. Slektslinjene er prioritert i denne rekkefølgen når det gjelder retten til arven.
Arvelater – Den som etterlater seg en formue som skal arves.
Dødsbo – Alle formuesverdier og gjeld som står igjen etter avdøde.
Dødsdisposisjon – Formue og eiendeler som inngår i arven etter avdøde.
Felleseie – Eiendeler og formue som ektefeller eller samboere eier sammen.
Livsarving – Barn, barnebarn og oldebarn etter avdøde. Adoptivbarn regnes også med her.
Livsdisposisjon – Formue eller eiendel som gis bort før eieren avgår med døden, eller før eieren ligger på dødsleie.
Minstearv – En ektefelle, eller samboer med felles barn, har krav på en minimumsarv før resten av formuen skal fordeles til øvrige etterlatte.
Pliktdelsarv – Ektefeller og barn har krav på en fastsatt andel av arven. Denne andelen kan ikke testamenteres bort til andre parter.
Sameie – Ektefeller kan ha sameie til et objekt, der begges eierandel anses som særeie.
Skifte – Arveoppgjør, der avdødes formue fordeles i henhold til arveloven og eventuelt et testament.
Særeie – Ekteskapslovens betegnelse på formue/eiendeler som ikke inngår i felles eiendom ved et ekteskaps opphør.
Særkullsbarn – Etterkommere av den ene personen i et ekteskap, som dermed er livsarving kun til denne parten.
Testator – Den skriver et testament.
Testament – En erklæring som spesifiserer hvordan testators eiendeler skal fordeles etter hans eller hennes død.
Uskifte – Ektefelle (eller samboer med felles barn) kan overta disposisjonsretten til avdødes formue, uten at arveoppgjør foretas.