Formkrav, innhold og tolkning av et testament

Formkrav til et testament

Arvelovens kapittel VIII spesifiserer hvordan en skal sette opp et testament. For at testamente skal regnes som gyldig, må disse kravene følges. Slik setter du det opp:

• Testamentet skal være skriftlig og underskrevet av testator. Dersom testator ikke er i fysisk stand til å underskrive, kan dette gjøres med såkalt ”påholden penn”.
• Testamentet skal bevitnes med underskrift av to personer som begge må være over 18 år og myndige. Vitnene kan ikke lide av sinnssykdom eller være sterkt sjelelig svekket.
• Testator og begge vitner må alle være tilstede når hver enkelt undertegner testamentet.
• Vitnene trenger ikke være kjent med selve innholdet i testamentet, men begge må være klar over at det er et testamente de bevitner når de undertegner.
• Vitnene eller deres familie kan ikke være tilgodesett i testamentet.
• Vitnene kan heller ikke ha noen form for tjenesteforhold til en person eller organisasjon som er tilgodesett i testamentet.

Med andre ord kan ikke en person som blir beriket, direkte eller indirekte gjennom familie eller andre forbindelser, være et vitne til et testament.

Innholdet i et testament

I motsetning til formkravene, spesifiserer ikke Arveloven hva innholdet i erklæringen må være. Innholdet kan likevel ikke stride mot Arvelovens øvrige bestemmelser. For eksempel vil kravet til pliktdelsarv, eller begrensningene under dette punktet, ikke kunne settes til side i et testament.

Testamentet bør uansett være utformet slik at testators kommer klart og tydelig frem. Derfor anbefales det at følgende er med:

• Blant annet fordi et testament kan endres eller tilbakekalles, bør erklæringen alltid ha med dato. Det siste testamentet anses som det gyldige, dersom et tidligere testament har motstridende innhold.
• Det bør også komme klart frem at eventuelle tidligere testamenter tilbakekalles, når slike finnes.
• Man bør inkludere et punkt der vitnene gjør det klart at testator skrev testamentet av fri vilje.
• Vitnene kontaktdata bør tas med, dersom det er behov for å kontakte disse.
• Fordi Tingretten bruker testators fødselsnummer i sitt testamentregister, bør dette tas med.
• Dersom 2 personer skriver et såkalt gjensidig testament til fordel for hverandre (det er vanlig at ektefeller og samboere gjør dette), bør det spesifiseres om den gjenlevende skal ha rett til å foreta endringer i det gjensidige testamentet.
• Det er vanlig å ta med eventuelle anmerkninger om hvordan arv skal fordeles, dersom en arving selv dør. Det samme gjelder eventuelle spesifiseringer om at arv skal være i arvingens særeie.
• Det er også vanlig å ta med spesifikke ønsker rundt gravsted og gravferd, dersom testator har slike.

Tolkning av testament

I henhold til § 65 i Arveloven skal et testament tolkes i samsvar med det testator mente da erklæringen ble skrevet. Testamentet kan ikke tolkes annerledes som en følge av feilskrivninger eller lignende, så lenge det er mulig å klarlegge meningen til testator. I de tilfeller der det hersker tvil om viljen til testator, som en følge av uklar skrift eller ordlyd, finnes det rettspraksis som legges til grunn at bevisbyrden for påstanden om at testamentet skal forstås annerledes enn ordlyden, ligger hos den som fremsetter påstanden. Eksempler på praksis i lagmannsretten finner man blant annet i LH 2008 s. 172266, LE 2008 s. 20042 og LB 2003 s. 8117.