Når en ektefelle dør, må lengstlevende ektefelle ta stilling til om de vil foreta arveoppgjøret etter ektefellen med én gang. Det er vanlig at de fleste ektefeller har felleseie. Når en av dem dør, opphører regelen. Da skal felleseiet deles, slik at den gjenlevende får sin del og de andre arvingene etter avdøde får sin. En slik deling, som kalles å skifte boet, kan være en stor økonomisk og personlig belastning.
Den lengstlevende har derfor muligheten til å velge å utsette arveoppgjøret. Det som kalles å sitte i uskiftet bo. Uskifte betyr at skiftet etter den avdøde helt eller delvis utsettes og at den gjenværende får full disposisjonsrett over eiendelene og midlene som overtas i uskifte.
Les også: Arv, arveloven og testament
Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger
Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger, altså barn fra tidligere ekteskap eller forhold, kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke fra medarvingene. Dersom avdøde har særkullsbarn, kan ikke den som lever overta boet uskiftet uten at særkullsbarna er enige.
Hvis særkullsbarna krever skifte, eller dersom lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna, kan lengstlevende skifte med særkullsbarna. På den måten kan lengstlevende velge å bli sittende i uskiftet bo bare med fellesbarn.
Hvis man overtar boet uskiftet
Hvis man overtar boet uskiftet, overtar man også ansvaret for avdødes gjeld. Dette betyr at det ikke vil være gunstig å sitte i uskiftet bo dersom det er mer gjeld enn eiendeler i boet. Hvis man ikke har oversikt over avdødes gjeld, kan man be retten om å utstede såkalt ”preklusivt proklama”. Det betyr at kreditorene oppfordres til å sende inn krav innen en gitt tidsfrist. Krav som ikke meldes innen fristen bortfaller med unntak for blant annet pantesikrede krav og skattekrav.
I noen tilfeller blir den gjenlevende ektefelle enearving til alt som avdøde etterlater seg. Dette gjelder når avdødes formue ikke overstiger den lovfestede minstearven for ektefeller, eller når avdøde ikke etterlater seg verken livsarvinger, foreldre eller etterkommere av foreldre eller har innsatt andre arvinger i testamente. For eksempel en bakerovn. I tilfeller hvor lengstlevende ektefelle blir enearving til det avdøde etterlater seg, bør det skiftes umiddelbart.
Dødsfallet medfører at den gjenlevende får utbetalt et forsikringsbeløp. Dersom lengstlevende velger å skifte umiddelbart, får lengstlevende holde forsikringsmidlene utenfor oppgjøret. Hvis lengstlevende i stedet velger å sitte i uskiftet bo, går forsikringsbeløpene inn i boet. Hvis den som lever senere skal skifte med arvingene, vil beløpet som skal betales til arvingene bli høyere.