Livsarvinger sin arverett

Livsarvinger

I henhold til arveloven er man såkalt livsarving dersom man er barn, barnebarn eller oldebarn av avdøde. Adoptivbarn regnes på lik linje med barn som ha biologisk slektskap til avdøde. Livsarvinger har rett til pliktdelsarv, det vil si at arvelateren ikke kan innskrenke arverettighetene ved et testament utover de begrensninger som finnes i arveloven. Pliktdelsarven er som hovedregel 2/3 av den totale formuen, men dette kan begrenses gjennom testament til 1 million kroner per barn. Pliktdelsarven kan falle helt eller delvis bort i de tilfeller der formuen er lavere enn fire ganger Folketrygdens grunnbeløp (4G), fordi ektefelles krav på minstearv vil ha prioritet.

Arvegangsklasser

Arveloven skiller mellom 1., 2. og 3. arvegangsklasse. Barn og barnebarn regnes som 1. arvegangsklasse. Dersom barna ikke lever, vil arven gå videre til barnebarna. Dersom det ikke finnes barnebarn heller, går arven videre til avdødes foreldre.

Denne delen av familien er da 2. arvegangsklasse, og samme prinsipp for arverekkefølge følges her. Lever ikke avdødes foreldre, tilfaller arveretten avdødes søsken, deretter søskens barn og så videre. Halvsøsken til den som er død regnes også som 2. arvegangsklasse, men slike har kun arverett etter foreldre som de har felles med avdøde.

3. arvegangsklasse inkluderer besteforeldre, tanter, onkler og deres barn (altså avdødes søskenbarn). Dersom ingen av avdødes familie i 1. og 2. arvegangsklasse lever, vil arven gå videre til besteforeldrene. Som for de andra arvegangsklassene, flyttes arveretten her ettersom hvem som lever.

Finnes ingen gjenlevende i de 3 arvegangsklassene, og det heller ikke er skrevet et testament, vil formuen gå til den norske staten. Etterkommere til den avdødes søskenbarn regnes ikke som arvinger i henhold til arveloven.