Skifte – uskiftet og skiftet bo

Rett til å sitte i uskiftet bo

Med uskifte menes det altså at den gjenlevende ektefellen utsetter arveoppgjøret til senere, normalt til han eller hun selv dør. Deretter fordeles arven i henhold til arveloven og eventuelle testament. Den som sitter i uskiftet bo, har normalt full disposisjonsrett over formuen (midler og eiendeler) etter avdøde.

Den gjenværende ektefellen kan kun kreve å sitte i uskiftet bo, dersom avdøde ikke har barn fra tidligere eller andre forhold (særkullsbarn). Særkullsbarn kan kreve skifte, altså arveoppgjør når deres forelder dør. Den gjenlevende ektefellen kan også sitte i uskiftet bo, dersom særkullsbarn til avdøde samtykker til dette. På samme vis kan også den gjenlevende ektefellen kreve skifte med avdødes særkullsbarn, foreta arveoppgjør med disse, og deretter sitte i uskifte i forhold til egne eller felles barn.

Har avdøde ingen særkullsbarn, vil gjenlevende ektefelle kunne sitte i skifte uansett. Felles barn kan ikke kreve arveoppgjør uten at den gjenlevende av foreldrene samtykker.

Dette gjelder den delen av avdødes formue som ikke er i særeie. Finnes det særeie, kan særkullsbarn som livsarvinger kreve skifte av denne delen av formuen. Unntak til denne bestemmelsen er dersom ekteparet har inngått en ektepakt som inkluderer disponering av eiendeler som er i særeie. Likeledes er det normalt at det foretas skifte dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt, og der deler av boet er arv som skal tilfalle særkullsbarn.

Lønner det seg med uskifte?

Overtar man et bo uskiftet, overtar man også ansvaret for eventuell gjeld avdøde hadde. Derfor er det ikke alltid gunstig med uskifte. Slike forhold bør avklares før man velger å foreta arveoppgjør, eller sitte i uskiftet bo. For å få oversikt over eventuell gjeld, kan man få hjelp av Tingretten til å utstede et preklusivt proklama, der alle kreditorer oppfordres til å melde inn sine krav innen en gitt frist. Krav som eventuelt fremsettes etter fristen, vil ikke bli tatt hensyn til, med mindre det gjelder krav som er sikret i form av pant, eller skattekrav fra myndighetene.

Et annet moment som er viktig å tenke på dersom man vurderer å sitte i uskiftet bo, er at all verdiøkning i fremtiden vil bli inkludert i det fremtidige arveoppgjøret. Det vil si at økning i boets verdi, vil gjøre et fremtidig skifte dyrere for den gjenlevende. Typiske verdier som kan øke i verdi er eiendom og aksjer. For mennesker som er i livets siste fase, er kanskje ikke dette med verdiøkning av så stor betydning, men generelt kan man si at for yngre mennesker lønner det seg som regel å foreta skifte.

Uskiftet bo må meldes til skifteretten

Beslutningen om man vil sitte i uskiftet bo, må tas innen 60 dager etter avdødes bortgang. Dette meldes inn på eget skjema til skifteretten (tingretten), og den gjenværende vil få utstedt såkalt uskifteattest.

Disponering av boet

Et uskiftet bo disponeres normalt fritt av den gjenlevende ektefellen, men med noen begrensninger. Fast eiendom etter avdøde kan ikke gis bort uten samtykke fra avdødes arvinger. Eiendom som dette kan normalt ikke selges under markedsverdi heller, såkalt gavesalg. Den gjenlevende kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til verdiene i avdødes bo. Skal helt eller delvis arveoppgjør foretas med en eller flere av arvingene, må alle få like stor andel, såfremt de ikke samtykker til det motsatte. Arvinger kan fremsette krav om at et uskiftet bo skal gjøres opp, dersom de mener at boet blir vanstyrt av den gjenlevende ektefellen.